Rapport
fra Hovedprosjekt våren 2007
Bygging av en rørforsterker
EL6-1-07
RuStAs Rørforsterker
Rapport
fra Hovedprosjekt våren 2007
Emne: Bygging
av en rørforsterker
Tittel: RuStAs Rørforsterker
Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet.
Prosjektgruppe: EL6-1-07 Tilgjengelighet: Åpen
Gruppedeltakere:
Holm, Runar
Skåsheim, Stian
Sveen, Astri
Hovedveileder: Lode,
Jan Gunnar
Biveileder: Halstensen, Maths
Godkjent for arkivering:
Sammendrag:
Målsetningen med oppgaven har vært å bygge en rørforsterker, som kan vise til tekniske spesifikasjoner som er akseptable sammenliknet med hensyn til andre rørforsterkere. Kravene til denne er at den yter mellom 15 til 30 watt per kanal, signal-til-støyforhold på mer enn 50 dB, THD mindre enn 10 % og en båndbredde tilnærmet lik restriksjonene i utgangstransformatoren. Rapporten inneholder teori og målinger på forsterkning, THD, FFT, frekvensrespons, båndbredde, signal-til-støyforhold, utgangsimpedans, dempningsfaktor, tilbakekobling, PSRR og kanalseparasjon Det er også diskutert noen elementer rundt kostnader ved bygging, og ytelses sammenlikning med andre rørforsterkere Forsterkeren ble bygget og forbedret, og ytelsen er målt til 20 watt maks effekt, signal-til-støyforhold på 81 dB, THD på 0,6 % (1 kHz 1watt) og båndbredde på 40 Hz – 23 kHz (-1dB). Hjelpeverktøy har vært simuleringsprogrammene Proteus
v6.7og Multisim v9.0. Microsoft Office, Open Office og Adobe Photoshop har
vært brukt til utforming av rapporten. |
Journal from Main BAchelor project spring 2007
Course: Bulding a tube amplifier Title: RuStAs tube amplifier
The journal is a part of the evaluation result for the course
Project group: EL6-1-07 Availability: Open
Group participants:
Holm, Runar
Skåsheim, Stian
Sveen, Astri
Mentor: Lode, Jan Gunnar
Assisting mentor: Halstensen,
Maths
Approved:
Summary:
The goal
of this project has been to build a tube amplifier that has acceptable
measurable performance, compared to other tube amplifiers. Acceptable performance
is: 15 to 30 watts output power per channel, signal to noise ratio more than
50dB, THD less than 10 % and a frequency bandwidth similar to the output transformers. This
journal includes theory and measurements of: amplification, THD, FFT,
frequency response, bandwidth, SNR, output impedance, damping factor,
feedback, PSRR, and crosstalk. Building costs and performance comparison has
also been discussed. The
amplifier was built and improved, and the performance was measured to 20
watts max output power, SNR of 81dB, THD of 0,6 % (1 kHz, 1W) and a bandwidth
from 40 Hz – 23 kHz Software used
for construction is Proteus v6.7 and Multisim v9.0. Microsoft Office, Open
Office and Adobe Photoshop have been used to create this journal. |
Denne rapporten gir ett innblikk i hvordan man kan lage en stereoforsterker med noe så gammeldags som elektronrør. For å ha utbytte av rapporten bør leseren har gode kunnskaper innen elektronikk.
I dag er det på ingen måte billig å bygge med slike komponenter, sammenlignet med transistorproduksjon som er rimeligere og tar mindre plass. Men det er litt spesielt å ha gamle elektronrør stående og gløde i mørket mens vellydende toner strømmer fra høyttalerne.
Prosjektgruppa har bestått av individer som hadde nært til ingen praktisk kunnskap om elektronrør før de begynte på oppgaven. Og vi har forstått at vi bare har skrapet i overflaten på et tema som kan forskes på i mange år, men det har gjort oss interessert for denne gamle teknologien og vi kan med ærlighet si at vi har blitt bitt av basillen.
Det meste av informasjonen i denne rapporten er hentet fra relevant faglitteratur og Internett.
Vi vil gjerne takke Hans Kise for gode råd og tips, Brynjar
Kvanlid for kvalitet på rørmateriell og Bjørn Ekdahl for den tiden han har satt
av til en gjeng vordende rørentusiaster.
Holm, Runar
………………….
Skåsheim, Stian
………………….
Sveen, Astri
………………….
Forord.................................................................................................................................... 2
Innholdsfortegnelse............................................................................................................... 3
1 Innledning......................................................................................................................... 4
2 Teori.................................................................................................................................. 5
2.1 Forsterkning........................................................................................................................................................... 5
2.2 Utgangsimpedans og dempningsfaktor.............................................................................................................. 5
2.3 Frekvensrespons.................................................................................................................................................... 7
2.4 Fast Fourier Transform (FFT)............................................................................................................................. 8
2.5 Total Harmonisk Forvrengning (THD).............................................................................................................. 9
2.6 Tilbakekobling..................................................................................................................................................... 10
2.7 Signal-til-støyforhold.......................................................................................................................................... 12
2.8 Crosstalk............................................................................................................................................................... 13
2.9 Power Supply Rejection Ratio (PSRR)............................................................................................................ 14
3 Praksis............................................................................................................................ 15
3.1 Måling av forsterkning....................................................................................................................................... 15
3.2 Måling av utgangsimpedans............................................................................................................................... 16
3.3 Innføring av tilbakekobling............................................................................................................................... 17
3.4 Måling av frekvensrespons................................................................................................................................ 19
3.5 Måling av THD og FFT ved 1 watt...................................................................................................................... 21
3.6 Måling av THD og FFT ved 2 watt...................................................................................................................... 24
3.7 Måling av signal-til-støyforhold og crosstalk................................................................................................ 26
3.8 Måling av PSRR................................................................................................................................................... 27
3.9 Beregning dempningsfaktor............................................................................................................................. 28
3.10 Diskusjon av målinger............................................................................................................................... 28
4 Kostnader....................................................................................................................... 29
5 Sammenlikning
med andre rørforsterkere.................................................................... 30
6 Ideer
til forbedring......................................................................................................... 31
6.1 Differensiert inngangstrinn.............................................................................................................................. 31
6.2 LC-filter i strømforsyning................................................................................................................................. 32
6.3 Regulert strømforsyning................................................................................................................................... 32
6.4 Økt tilbakekobling.............................................................................................................................................. 32
7 Konklusjon...................................................................................................................... 33
Referanser........................................................................................................................... 34
Vedlegg................................................................................................................................ 35
Bruk av elektronrør
anses av mange for å være utdatert teknologi. Når det snakkes om elektronrør
tenker de fleste på gamle radioer, for eksempel Tandberg, som i dag er
samleobjekter, eller på meget spesielt interesserte radioamatører. Det har seg
slik at bruk av rør er i stor grad aktuelt i disse dager. Interessen for
rørforsterkere har økt de siste årene, man finner knapt et utsalgssted for lyd
og bilde som ikke selger rørbaserte forsterkere. Om populariteten faktisk
skyldes den ”varme rørlyden” eller det at rørforsterkere blir ansett og markedsført
som ”in”, er ikke sikkert. Med priser som kan konkurrere med andre forsterkerteknologier,
som BJT og FET, har det helt klart igjen oppstått et marked for rør.
Hi-fi-importørene øker stadig utvalget sitt, og flere firmaer, også norske,
selger sine egne byggesett.
I tråd med denne nye trenden, tar denne rapporten for seg bygging av en rørforsterker
basert på et design som er vist i sin helhet i vedlegg 1 og 2. Designet er
hovedsakelig det samme som van der Veen sin veldokumenterte 2xEL34 30 watt
forsterker [1]. Van der Veen baserer sin forsterker på en ringkjernetransformator
fra Plitron, kalt VDV6040PP. RuStAs forsterkeren er basert på en Hammond H-1645
E-kjernetransformator.
Hovedmålet med oppgaven
er å bygge en klasse A push-pull-rørforsterker, basert på kretsskjema i vedlegg
1 og 2, som kan vise til tekniske spesifikasjoner som er akseptable med hensyn
til andre rørforsterkere. For å kunne måle dette er noen kriterier for ytelse
satt opp.
- 15-30 watt per kanal.
30 watt er maksimal
effekt for utgangstransformatorene og forsterkeren bør ha en
utgangseffekt opp mot denne begrensningen.
- Signal-til-støyforhold (SNR) mer enn 50dB.
Støysignalene bør være 50dB svakere enn hovedsignalet over hele
frekvensområdet.
- Total harmonisk
forvrengning (THD) mindre enn 10 %
Forsterkeren bør ikke ha mer enn 10% THD i hele båndbredden.
- Båndbredde (BW) tilnærmet
lik restriksjonene i utgangstransformatoren
De øvrige komponentene i forsterkeren bør ikke sette begrensninger for
båndbredde.
I denne delen forklares begrep som blir brukt til å bestemme ytelsen til forsterkeren. Begrepene og formlene blir brukt senere i rapporten.
Forsterkning,, er forholdet mellom utgangseffekt og inngangseffekt og er vanligvis målt og oppgitt i desibel (dB). Formlene under viser hvordan forsterkning måles med hensyn på spenning og effekt.
Formel (2.1-1) og (2.1-2) viser forsterkning
i et generelt system [2].
|
(2.1-1) |
|
(2.1-2) |
En definisjon på dempningsfaktor er forholdet mellom utgangsimpedansen til forsterkeren og impedansen til lasta ved en gitt frekvens.
Formel (2.2-1) viser sammenheng mellom
dempningsfaktor og impedanser.
|
(2.2-1) |
Ved å bruke Thevenins teorem på en forsterkers utgangstrinn, figur 2.2-1, vil man kunne danne seg et bilde av hvordan utgangsimpedansen påvirker forsterkeren og høyttaleren.
Figur 2.2‑1 viser Thevenins prinsipp mht utgangs- og last-impedans
Sett fra forsterkerens side lever høyttaleren sitt eget liv. Forsterkeren sender høyttaleren et signal og den lager sin egen vri på det. Den fortsetter å vibrere etter at signalet har stoppet, dette kalles ”ringing”. Med andre ord, høyttaleren legger sine egne lydbølger til det opprinnelige signalet. Dette er uønsket og heldigvis finnes det flere måter å redusere dette problemet på. Dempning er forsterkerens evne til å kontrollere høyttalerens egen bevegelse. Dette er oppgitt som dempningsfaktor. Dess høyere dempningsfaktor dess strammere virker lyden fra høyttalerne.
Når høyttalerelementet vibrerer, fungerer det som en mikrofon. Det lager et signal som kalles EMF (Electro Motive Force). Dette signalet går fra høyttaleren til forsterkeren, dempes av forsterkerens utgangsimpedans og går tilbake til høyttaleren der det demper bevegelsen i elementet. Dess mindre utgangsimpedans forsterkeren har, dess mindre blir EMF-signalet dempet, dess mer blir høyttalerelementet dempet. [3] [4]
Frekvensrespons er systemets respons på et signal med varierende frekvens (med konstant amplitude) tilført inngangen, målt på utgangen. Frekvensresponskurver blir som oftest brukt for å indikere nøyaktigheten til forsterkeren over et gitt frekvensspekter. Vanlige krav stilt til forsterkere som skal reprodusere lyd, er at de kan gjengi hele det hørbare frekvensområdet. Dette er definert, som vist på figur 2.3-1, fra 20 Hz til 20kHz ±3 dB. Det er også vanlig å oppgi båndbredden med andre grenser enn ±3 dB, for eksempel ±1 dB og ±6 dB. [4]
Figur 2.3‑1 viser båndbredde
Fast Fourier Transform (FFT), er en algoritme[1] som beregner DFT (Discrete Fourier Transform). DFT er viktig i frekvensanalyse, fordi den transformerer signalet fra tidsplanet til det diskrete frekvensplanet. Dette vil si at et lydsignal dekomponeres til sinus- og cosinus-komponenter, og gjør det mulig å se hvor sterkt bidrag hver komponent har. Ved bruk av en audioanalysator vil FFT gjøre det mulig å se de n forskjellige harmoniske, samt se andre utslag i frekvensspekteret. Det vil da bli mulig å se mønster i frekvensspekteret. Et eksempel på dette er vist i figur 2.4-1 der de overharmoniske frekvensene, ut i fra grunnfrekvensen på 140 Hz, kommer tydelig frem. [3]
Figur 2.4‑1 viser grunnfrekvens, 2.harmoniske og 3.harmoniske.
Et signal har harmonisk forvrengning når det er harmoniske frekvenskomponenter (ikke bare den grunnleggende frekvensen) tilstede i signalet, vist i figur 2.4-1. Hvis den grunnleggende frekvensen har en amplitude, , og den n’te frekvenskomponenten har en amplitude, , kan den harmoniske forvrengningen defineres som i formel (2.5-1). [2]
Formel (2.5-1) viser harmonisk forvrengning
av n overharmoniske frekvenser oppgitt i prosent
|
(2.5-1) |
Når et utgangssignal har flere individuelle harmoniske komponenter, kan den totale harmoniske forvrengningen uttrykkes som i formel (2.5-2).
Formel (2.5-2) viser total harmonisk
forvrengning
|
(2.5-2) |
Total harmonisk forvrengning pluss støy (THD+N) er forholdet mellom RMS verdien av fundamentalsignalet og gjennomsnittet av rot-sum-kvadratet av de harmoniske, pluss alle støykomponentene i det målte frekvensområdet. [5]
Formel (2.5-3) viser THD+N oppgitt i dB.
|
(2.5-3) |
En generell forsterker med
tilbakekobling er vist i figur 2.6-1. Inngangssignalet,, blir ført inn i kretsen, hvor det blir lagt til tilbakekoblingssignalet,
. Forskjellen mellom disse signalene, , er spenningen inn på forsterkeren. En del av
utgangsignalet, , er koblet til kretsen (), som gir en redusert del av utgangssignalet tilbake til
inngangen. Dette er tilbakekobling. Hvis
tilbakekoblingssignalet er av motsatt polaritet til inngangssignalet (180°
faseforskjøvet), er det negativ tilbakekobling. Negativ tilbakekobling
resulterer i redusert spenningsforsterkning, men kan også ha mange positive
sider:
- Høyere inngangsimpedans
- Mer stabil
spenningsforsterkning
- Økt frekvensrespons
- Lavere utgangsimpedans
- Redusert støy
- Bedre linearitet
Figur 2.6‑1 viser prinsippet for tilbakekobling i en
generell forsterker.
Det er fire grunnleggende
måter å føre inn tilbakekoblingssignalet.
1)
Spenning-serie
2)
Spenning-parallell
3)
Strøm-serie
4)
Strøm-parallell
Egenskapene for de
forskjellige tilbakekoblingene er gjengitt i tabell 2.6-1 og 2.6-2.
Tabell 2.6‑1 viser forsterkning med og uten tilbakekobling [2]
|
|
Spenning- serie |
Spenning- parallell |
Strøm- serie |
Strøm- parallell |
Forsterkning
uten tilbakekobling |
A |
|
|
|
|
Tilbakekobling |
β |
|
|
|
|
Forsterkning
med tilbakekobling |
Af |
|
|
|
|
Tabell 2.6‑2 viser inngang- og utgangs-impedansen i en forsterker med tilbakekobling [2]
|
|
Spenning-serie |
Strøm-serie |
Spenning-parallell |
Strøm-serie |
Inngangsimpedans med tilbakekobling |
Zif |
øking |
øking |
redusering |
redusering |
Utgangsimpedans med tilbakekobling |
Z0f |
redusering |
øking |
redusering |
Øking |
Signal-til-støyforhold er et uttrykk for effektforholdet mellom et signal (den relevante informasjonen) og bakgrunnstøyen, vist i formel (2.7-1) og (2.7-2).
Formel (2.7-1) viser signal-til-støyforhold.
|
(2.7-1) |
Formel (2.7-2)
viser signal-til støyforhold i dB.
|
(2.7-2) |
P er gjennomsnittlig effekt og A er amplituden målt i RMS. Både signal og støy må måles på samme punkt i systemet, og innenfor den samme definerte båndbredden. [4]
Støy i komponenter og rør
Det vil alltid forekomme støy i elektronikkomponenter. Det er forskjellig typer støy, både fra aktive og passive komponenter.
- White noise skyldes at termiske bevegelser slår løs elektroner i komponenten. Alle passive komponenter vil danne white noise.
- Pink noise er støy fra overganger mellom en krystallstruktur og en annen struktur. I rør vil elektronemisjonen være ujevn fordi atomene i katoden er i bevegelse.
- Shot noise oppstår i aktive komponenter. Denne type støy skyldes den såkalte Schottky effekten. Antallet elektroner som avgis fra katoden endres på grunn av elektriske felt.
- Partition noise er en av grunnene til at pentoder støyer mer en trioder. Elektronene kan enten ta veien til anoden eller fanggitteret. Fanggitteret i pentoden vil fange opp 10-20 % av elektronstrømmen, noe som medfører en varierende anodestrøm.
- Støy i rør kan også skyldes lekkasjestrøm mellom glødetråd og katode, og mellom katode og gitter.
- Indirekte AC-gløding kan også være en kilde til støy. Dette på grunn av det oppstår et magnetfelt rundt glødetråden.
Støy i transformator
Støy i transformator vil hovedsakelig komme fra selve kjernen, dvs. fra kjernematerialet. Når et magnetisk materiale utsettes for et sterkt magnetisk felt, vil materialet endre form. Dette kalles magnetostriction. Sammentrekning og utvidning av kjernematerialet skjer 2 ganger per periode. En transformatorkjerne er satt sammen av lag med jern, og hvert lag vil bevege seg uavhengig av hverandre slik at det oppstår vibrasjon. Dette resulterer i støy. I tillegg til støy fra kjernen, vil det også være støy fra vibrasjoner i viklingene. Viklingene vil bevege seg på grunn av strøm og magnetfelt. [4]
Støy fra en annen kanal, som kommer av induktans eller kapasitans mellom komponenter og ledninger, kan ødelegge kanalseparasjonen betydelig. Støyen som kalles crosstalk, oppgis i dB som formel (2.8-1) viser. Dette forekommer kun i en forsterker med to eller flere kanaler. [6]
Formel (2.8-1) viser uttrykket for
crosstalk.
|
(2.8-1) |
U1 er signal i kanal 1, og U2 er lekkasjestøy i kanal 2 (med inngangen kortsluttet).
En forsterker kan
konstrueres slik at den er meget kritisk på den benyttede strømforsyningen,
eller den kan konstrueres slik at den undertrykker uønskede støyprodukter på
forsyningsledningene. Den engelske forkortelsen PSRR (Power Supply Rejection
Ratio)
angir hvor god en forsterker er til å hindre støyen på forsyningsledningene i å
nå utgangen.
Når man kjører ett rent
sinussignal inn, vil man gjerne ha dette ut igjen like rent som man kjørte det inn.
Som regel er det litt støy som slipper i gjennom fra strømforsyningen, og man
vil da få et lignende resultat som vist i figur 2.9-1.
Figur 2.9‑1 sinuskurve med støy [7].
Når man legger inngangen til
jord kan man måle hvor mye støy det er på utgangen, og når man vet støymengden
etter strømforsyningen kan man regne ut hva dette utgjør. [7]
Formel (2.9-1) viser utregning for PSRR.
|
(2.9-1) |
I målingene som
følger ble det brukt Tektronix TDS210 oscilloskop, Fluke 89 IV multimeter og
Rhode&Schwarz UPL audioanalysator. Spenninger målt med audioanalysatoren er
spenningsdelt 1/6, dette grunnet inngangsensitiviteten.
For å finne ut hvor mye reserve forsterkeren har, måles forsterkningen ved høy lastmotstand. Spenningen måles over 1kΩ last for å få en tilnærming til open loop gain. En ekte open loop gain måling på en rørforsterker ville gitt utgangsrørene en lite gunstig lastlinje, og i verste fall ødelagt rørene.
Tabell 3.1‑1
Påtrykt inngangsspenning: |
|
Målt spenning på utgang: |
|
Beregner tilnærmet ut i fra målingene fra tabell 3.1-1, med formlene (2.1-1) og
(2.1-2), vist i tabell 3.1-2.
Tabell 3.1‑2
Forsterkning med 1kΩ last: |
|
Forsterkning i dB: |
|
Utgangsimpedansen til
forsterkeren ble målt ved å sette en spenning på utgangen og en motstand i
serie som vist i figur 3.2-1.
Figur 3.2‑1 viser oppsett for måling av utgangsimpedans
Spenningen over
seriemotstanden på 600Ω ble målt og
utgangsimpedansen ble beregnet. Målingene ble gjentatt med forskjellige frekvenser
og resultatene er gjengitt i tabell 3.2-1.
Tabell 3.2‑1 viser frekvens mot utgangsimpedans.
|
20 |
100 |
200 |
1k |
2k |
10k |
20k |
|
13 |
12 |
12 |
11 |
12 |
12 |
11 |
Beregner effektenoverføringen
til en 8Ω last, med Zo lik gjennomsnittet på 12Ω.
Formel (3.2-1)
Avgitt effekt til last: |
|
(3.2-1) |
Her er det 10,6 watt
utnyttelse av to utgangsrør som kan levere opp mot 25 watt hver.
For å øke effektoverføringen til last, innføres spenning-serie tilbakekobling. Spenning-serie tilbakekobling senker utgangsimpedansen, og øker dermed effekten omgjort i lasta. Tilbakekoblingen føres fra utgangssignalet tilbake til inngangen. Med denne koblingen er tilbakekoblingssignalet 180º faseforskjøvet i forhold til inngangssignalet og negativ tilbakekobling er oppnådd. Prinsippet for forsterkeren med negativ tilbakekobling er vist i figur 3.3-1.
Figur 3.3‑1 viser tilbakekobling i forsterkerkretsen.
Som tabell 3.3-1 og 3.3-2 viser, gir motstandsverdiene og i en tilbakekoblingskrets, vist i sin helhet i vedlegg 3, en effektøkning på hele 48 %. Dette grunnet reduksjon av utgangsimpedans.
Tabell 3.3‑1 viser effekten av tilbakekobling
Tilbakekoblingsspenningen : |
|
Tilbakekoblingskonstanten : |
|
Utgangsimpedans med
tilbakekobling: |
|
Effekt med tilbakekobling: |
|
Forsterkning med
tilbakekobling: |
|
Som tabell 3.3-2
viser, stemmer beregningene godt med målingene.
Tabell 3.3‑2 viser målt effekt mot beregnet effekt
Motstander |
|
Beregnet |
Målt |
Beregnet |
Målt |
|
A |
|
|
|
|
Uten tilbakekobling:
|
23 |
9,2 |
8,7 |
10,6 |
9,5 |
Med tilbakekobling: |
12,3 |
12,8 |
13,0 |
20,4 |
21,0 |
Den målte frekvensresponsen, vist ved figur 3.4-1, viser frekvensområdet fra 20 Hz til 20 kHz. Dette var så langt audioanalysatoren tillot. Videre målinger ble gjort med oscilloskop og er gjengitt i tabell 3.4-1.
Figur 3.4‑1: Frekvensrespons ved 20W. Rosa
kurve: kanal 1, blå kurve: kanal 2.
Tabell 3.4‑1 viser dBV målinger fra 20kHz til 40kHz
kHz |
20 |
22 |
24 |
26 |
28 |
30 |
32 |
34 |
36 |
38 |
40 |
dBV |
6,0 |
5,8 |
5,4 |
5,0 |
4,7 |
4,4 |
4,0 |
3,7 |
3,0 |
2,1 |
1,4 |
Forsterkeren har en -3dB knekk litt over 20 Hz, og en rundt 34 kHz. Tabell 3.4-2 viser sammenhengen mellom frekvensresponsen til forsterkeren og til utgangstransformatorene (oppgitt fra produsent i ±1dB).
Tabell 3.4‑2 viser
-1dB båndbredden til forsterkeren og utgangstransformatorene.
Forsterkerens -1dB
båndbredde: |
40Hz - 23kHz |
Utgangstransformatorens
-1dB: |
30Hz - 30kHz [4] |
Høypassfiltere som er listet opp i tabell 3.4-3 har ikke har innvirkning på båndbredden.
Tabell 3.4‑3 viser benyttede HP-filtere i forsterkerkretsen
C1 og R1 |
|
C3 og R7 |
|
Måling av total harmonisk
forvrengning pluss støy, ved 1 watt omsatt i last vist i figur 3.5-1, med maksimal
forvrengning ved 50 Hz på rundt 1,3 %. Denne verdien inneholder støy fra
strømforsyningen og glødespenning pluss all annen støy i forsterkeren. Det er
også en spiss rundt 100 Hz på omtrent 1 % som stammer fra likerettingen i
strømforsyningen. Fra 100 Hz til 20 kHz holder den seg under 1 %.
Figur 3.5‑1: THD+N ved 1W. Rosa kurve:
kanal 1, blå kurve: kanal 2.
Harmonisk forvrengning på 1,3 %
tilsvarer et nivå på -37,7 dB, mens 2 kHz THD+N ligger på
-45dB. Ved å sammenligne THD-nivået på 2
kHz og FFT-analysen for 2 kHz, vises det at de er omtrent like. FFT på figur
3.5-2 for 2 kHz og tabell 3.5-1 viser at den 2.harmoniske ligger på rundt -40dB.
Figur 3.5‑2: FFT 1W, Rosa kurve: kanal
1, blå kurve: kanal 2.
I et elektronrør vil den 2.harmoniske forvrengningen være større enn den 3.harmoniske. Dette kan ses i tabell 3.5-1: 2.harmoniske er størst, 3.harmoniske kan virke noe stor i forhold til 2., men det er normalt på grunn av at en push-pull-krets kansellerer likeharmoniske[2].
Tabell 3.5‑1: sentrale verdier i frekvensspekteret.
Frekvens |
dBV |
dB |
50Hz |
-75 |
-68 |
100Hz |
-70 |
-63 |
Grunnfrekvens (1kHz) |
-7 |
0 |
2.harmoniske |
-47 |
-40 |
3.harmoniske |
-60 |
-53 |
4.harmoniske |
-65 |
-58 |
5.harmoniske |
-76 |
-69 |
Måling av total harmonisk
forvrengning pluss støy er vist i figur 3.6-1. Ved 2 watt omsatt i last er maksimal
forvrengning ved 100 Hz rundt 3,3 % i kanal 2. Fra 300 Hz til 20 kHz holder
den seg under 2 %.
Figur 3.6‑1: THD+N 2W. Rosa kurve:
kanal 1, blå kurve: kanal 2.
Harmonisk forvrengning på
3,3 % tilsvarer et nivå på -29,6dB, mens 2 kHz forvrengningen ligger på
-34,9dB. Ved å sammenligne THD nivået på figur 3.6-1 ved 2 kHz og FFT analysen på
figur 3.6-2 ved 2 kHz, ser man en viss sammenheng. FFT på figur 3.6-2 for 2 kHz
og tabell 3.6-1 viser at den 2.harmoniske ligger på rundt -35dB.
Figur 3.6‑2: FFT 2W. Rosa kurve: kanal
1, blå kurve: kanal 2.
De harmoniske forvrengningene,
nevnt i tabell 3.6-1, viser push-pull-effekten bedre enn ved 1 watt. 2.harmoniske
er fortsatt størst, men 3.harmoniske nærmer seg.
Tabell 3.6‑1: sentrale verdier i frekvensspekteret.
Frekvens |
dBV |
dB |
50Hz |
-78 |
-73 |
100Hz |
-70 |
-65 |
Grunnfrekvens (1kHz) |
-5 |
0 |
2.harmoniske |
-40 |
-35 |
3.harmoniske |
-50 |
-45 |
4.harmoniske |
-55 |
-50 |
5.harmoniske |
-65 |
-60 |
Støysignalet ved kortsluttet
inngang på begge kanaler måles til 1,1mV. Dette gir, som vist i tabell 3.7-1,
at ved full effekt (20 watt omsatt i last) ligger støysignalet 78,8 dB under hovedsignalet.
Ved 1 watt (omsatt i last) ligger støysignalet fortsatt godt under hovedsignalet.
Tabell 3.7‑1 viser signal-til-støyforhold.
Signal-til-støyforhold
20W: |
|
Signal-til-støyforhold 1W: |
|
Crosstalk ble målt med signal på den ene kanalen, og kortsluttet inngang på den andre. Trekkes felles støy fra, så kan crosstalk-faktoren beregnes.
Tabell 3.7‑2 viser crosstalk i forsterkeren.
Crosstalk ved 20W: |
Målt støy: 1,3mV |
|
Crosstalk ved 1W: |
Målt støy: 1,2mV |
|
Ut i fra tabell 3.7-2, vil signalet i kanal 1 smitte over til kanal 2. Dette signalet vil ha en styrke på omtrent -90dB. Signalet vil opptre som støy.
Med begge kanaler kortsluttet måler man AC-støy på utgangen til 1,1mV[3], og AC-rippel ut av strømforsyning måles til 1023mV. Powersupply rejection ratio beregnes ved hjelp av formel (2.9-1) som gir verdien vist i tabell 3.8-1.
Tabell 3.8‑1 viser PSRR.
Power Supply Rejection Ratio: |
|
Dette stemmer godt overens med tabell 3.6-1 og figur 3.6-2, som viser at 100 Hz-nivået ligger på omtrent -63dB.
Dempningsfaktoren til forsterkeren, vist i tabell 3.9-1, beregnes ved bruk av formel (2.2-1). Verdien for utgangsimpedans er tatt fra tabell 3.3-1 der den beregnes til 6,4 med tilbakekobling. Utgangsimpedansen er en last på 8.
Tabell 3.9‑1viser dempningsfaktor
Dempningsfaktor |
|
Denne forsterkeren har noen forbedringsmuligheter. Den sliter med litt støy fra strømforsyning. Denne kan ses tydelig på figur 3.5-1 der den framtrer som den største forvrengningen, på 1,3 %, ved en effekt på 1 watt. 100 Hz fra likeretting er størst ved 2 watt på figur 3.5-2, der den når 3,3 %. Brum er noe som kan høres i høyttaleren, og det er irriterende. Brummen har blitt forbedret noe etter at det ble innført et felles jordpotensial for begge 6,3 volt viklingene på trafoen, vist i sin helhet i vedlegg 4.
Et annet punkt er forvrengningsforskjellen mellom kanalene ved 2 watt, som kan ses veldig tydelig på figur 3.6-1. Fra omtrent 4 kHz og oppover forvrenger den ene kanalen vesentlig mer enn den andre og ender opp i overkant av 1,8 % mot den andre kanalen på 1,4 %. Det kan skyldes variasjon i konstruksjon, rør eller utgangstransformator.
Dataene for frekvensresponsen, vist i tabell 3.4-1 og 3.4-2, tilsier at det ikke bare er utgangstransformatorene som setter begrensningen i dette tilfellet. Her kan det være noen høypassfilter fra strøkapasitanser i forsterkerkretsen som gjør seg gjeldene.
Kostnadene som vist i tabell 3.9-1 er beregnet ut i fra utgifter tilhørende forsterkeren. Disse er omtrentlige verdier og det tas forbehold om prisendring. Det er ikke medregnet produksjonskostnader som arbeidstimer, slitasje på utstyr og innkjøp av nytt utstyr. Kostnader med hensyn på kabinett er heller ikke medregnet da det er individuelt hvor mye hver person vil legge i dette.
Tabell 4-1 viser omtrentlige kostnader inkl. mva.
Produsent / Forhandler |
|
Spesifikasjon |
Pris |
Stk |
Totalt |
|
|
|
|
|
|
Svetlana/Motron |
Rør |
4
x EL34 |
225 |
4 |
900 |
Golden
Dragon/Motron |
Rør |
ECC82 |
150 |
2 |
300 |
Motron |
Sokler |
Oktal |
30 |
2 |
60 |
|
Sokler |
Noval |
30 |
4 |
120 |
|
|
|
|
|
|
Hammond/Motron |
Utgangstrafo |
1645 |
630 |
2 |
1260 |
Noratel |
Nettrafo |
|
860 |
1 |
860 |
|
|
|
|
|
|
Elfa |
Kondensatorer |
|
500 |
1 |
500 |
|
Kontakter
+ div |
|
300 |
1 |
300 |
|
Motstander |
|
50 |
1 |
50 |
|
|
|
|
|
|
Farnell |
Kondensatorer |
|
200 |
1 |
200 |
|
Div
+forbruksmatriell |
|
500 |
1 |
500 |
|
|
|
|
|
|
Clas
Ohlson |
Krympestrømper |
|
150 |
1 |
150 |
|
|
|
|
|
|
Diverse |
|
|
|
|
500 |
|
|
|
|
|
|
|
Kabinett |
|
* |
|
* |
|
|
|
|
|
|
|
Produksjon |
|
* |
|
* |
|
|
|
|
|
|
Totalt |
|
|
|
|
5700 |
Det ble foretatt en sammenlikning på pris og ytelse mellom denne forsterkeren, døpt RuStAs, og Menno van der Veen sin tilsvarende. Tabell 5-1 og 5-2 viser en sammenlikning på pris og ytelse. I prissammenlikningen er det ikke beregnet generelle komponenter da de vil være tilnærmet like.
Tabell 5-1 viser en enkel sammenlikning mht pris.
RuStAs |
|
Van der Veen |
|
||
Hva |
Type |
Pris |
Hva |
Type |
Pris |
Rør og sokler |
2xECC82+ 4xEL34 |
1380 |
Rør
og sokler |
2xECC82+
4xEL34 |
1380 |
Utgangstrafo |
2xH1645
[9] |
1260 |
Utgangstrafo |
Plitron: 2xPAT-4002-00 [10] |
3500 |
Nettrafo |
Noratel |
860 |
Nettrafo |
Plitron:
454707 [10] |
800 |
Totalt |
|
3500 |
Totalt |
(eks
frakt, mva, toll) |
5680 |
Prisforskjellen på de to forsterkerne er 2180 kr. Spørsmålet er om det kan forsvares i ytelse.
Tabell 5-2 viser en enkel sammenlikning mht ytelse.
|
van der Veen [1] |
RuStAs |
Effekt
ultralineær |
2x 29W (5ohm) |
2x 20W
(8ohm) |
Dempningsfaktor |
1,5 |
1,25 |
Signal-til-støyforhold |
- |
81dB |
Inngangssensitivitet |
1,6Vrms |
1,2Vrms |
Inngangsimpedans |
10k ohm |
100k ohm |
Frekvensrespons
(-3dB) |
8Hz-80kHz |
20Hz-34kHz |
THD(1W
/ 1kHz) |
0,06 % |
0,6% |
RuStAs har noe mindre båndbredde, men reprodusere likevel alle hørbare frekvenser. Den total harmoniske forvrengningen er noe større enn van der Veen sin, men er mer enn akseptabel med hensyn til målsetningen.
Se vedlegg 5 for
flere forsterkere sammenliknet med RuStAs.
Her presenteres
noen forslag og ideer til forbedring som det ikke har blitt tid eller anledning
til å forske på.
Et differensiert
inngangstrinn har to innganger, vist i figur 4.1-1, i motsetning til det enkle
inngangstrinnet som er brukt i RuStAs forsterkeren, vist i vedlegg 3.
I differensiert inngangstrinn er den ene inngangen 180° fasevendt i forhold til
det andre, det gjør at nåværende fasesplitter også kan erstattes med denne
typen trinn. Koblingen har den fordelen at den kun forsterker forskjellige
signaler, det vil si at brum fra strømforsyningen vil bli kansellert og redusert
betraktelig.
Figur 6.1‑1 viser et differensiert inngangstrinn.
Ved å bruke ett LC-filter i strømforsyningen, kan en redusere rippel mer enn ved et RC-filter. Det løser dessverre ikke støy fra AC strømmen på glødetråden.
En annen mulighet for
å redusere brum er regulert strømforsyning og glødespenning.
Man vil da få mindre rippel, men dette krever flere komponenter og er derfor dyrere.
Ved regulert glødespenning har man også fjernet 50Hz indusert fra glødetråden
som er et problem ved AC-gløding.
Ved å innføre større grad av tilbakekobling, vil man kunne redusere mer støy og brum fra strømforsyningen. For å få mer tilbakekobling, er det nødvendig med større forsterkning, og det betyr en endring av forsterkerkrets og innkjøp av nye komponenter. En god løsning på dette vil nok være en kobling med en pentode som inngangstrinn og en differensiert fasesplitter.
Det opprinnelige designet for forsterkeren, vedlegg 1 og 2,
gav utgangspunktet for byggingen. Dette designet fungerte, men viste seg etter
hvert ved målinger at ikke var innenfor oppsatte kriterier. Ytelsen på 10,6
watt per kanal var ikke innefor kriteriet for en ytelse på 15-30 watt. Årsaken
til problemet var for høy utgangsimpedans. Denne ble redusert med negativ tilbakekobling.
Resultatet ble økning av effekten til 20 watt per kanal.
Videre ble det klart at brum var et vesentlig problem.
Hovedgrunnen til brum kommer av støy fra strømforsyningen. Ved
å opprette et felles jordplan for glødespenning, ble brummen redusert nok til at signal-til-støyforholdet innfridde kriteriet
på mer enn 50dB. Målet ble nådd med 81dB.
THD ble målt til 1,8 % ved 1 kHz/ 2 watt og 0,6 % ved 1 kHz/
1 watt. Dette er godt innenfor kriteriet på mindre enn 10 % THD.
Båndbredden til forsterkeren er målt til 40 Hz - 23 kHz (-1dB). Dette er noe redusert i forhold til utgangstransformatoren som har en båndbredde på 30 Hz - 30 kHz (-1dB). Denne begrensningen kan skyldes strøkapasitanser i forsterkerkretsen.
Det endelige produktet låter pent, men et slikt produkt vil alltid ha rom for forbedringer. Dersom forsterkeren sammenlignes med lignende konstruksjoner, kan den kan slå de fleste på pris, men har noe å hente på ytelse.
[1] Ir.
Menno van der Veen, Modern High-end Valve Amplifiers, Elector Electronics,
1999.
[2] Robert
L.Boylestad og Louis Nashelsky, Electronic Devices an Circuit Theory, 8.
utgave, Prentice Hall, 2002.
[3] www.crownaudio.com/pdf/amps/damping_factor.pdf
[5] www.analog.com
[7] www.national.com
[8] Morgan Jones, Valve Amplifiers, 3.utgave, Elsevier, 2006.
[10] www.plitron.com
Vedlegg 1: Utgangspunktet for forsterkerkretsen.
Vedlegg 2: Utgangspunktet for strømforsyningen.
Vedlegg 3: Oppdatert forsterkerkrets
Vedlegg 4: Oppdatert strømforsyning
Vedlegg 5: Andre forsterkere